hits

Min dag med senvakt

Som mange andre bloggere kan ikke vi akkurat leve av bloggen (enda). En del av det å jobbe i helsevesenet er at man jobber turnus. Så tenkte å beskrive et typisk døgn når jeg har senvakt. 

Jeg prøver å stå opp til kl. halv ni. Skal jeg ikke gå tur før jobb så står jeg gjerne opp i ti-tiden. SÅ ser jeg gjerne en episode av en serie mens jeg spiser frokost. Deretter er det ut på tur. I går kveld snødde det her i Bergen og det ligger litt på bakken enda. Det er også så kaldt at det kommer ikke regn, men haggel. Det resulterer i at det kan være kaldt på bakken. Jeg sa det til mannen min her om dagen at når er det den tiden av året igjen der jeg skal gå ute på glatta. Da fikk jeg til svar: "Ikke noe problem. Vi har jo allerede kjøpt krykkene". Jeg forstuet beinet mitt for noen uker siden og da var jeg nødt til å kjøpe et par krykker for å komme meg rundt. Som vanlig, i Bergen på denne tiden av året, er turantrekket regntøy og hårbånd. 

 

Når jeg kommer hjem slapper jeg litt av på sofaen før jeg tar meg en dusj. Som regel skal jeg ikke så mye før jeg drar på jobb, så da går tiden til å se på serier, og nå, blogge. Jeg begynner på jobben halv tre, så ca. kl. to tar jeg bussen til jobben, trasker de ti minuttene fra busstoppet til jobben og tar på meg de fine jobbklærne før det er en ny vakt på jobb. 

Nå er det jo sånn at siden jeg har den jobben jeg har er det 7 timer av døgnet jeg ikke kan snakke om. Når jeg er ferdig på jobb kl. 21.30 er det å ta bussen hjem igjen. Jeg er så heldig at veldig ofte kommer mannen min og hunden min og møter meg på busstoppet. Jeg hater å gå alene i mørket, så da er jeg glad når han kan komme og møte meg. Når jeg så er hjemme rundt kl. 22 så er det å slappe av eventuelt spise litt og prøve å snakke litt med mannen min som jeg ikke har sett i løpet av dagen. Så er det avgårde til senga, prøve å få 8 timers søvn, men det skjer jo aldri. 

- Ida

 

#finsklapphund #sykepleier #turnus #vinter #snø #is #glatt #krykker #uniform #hund #valp #Bergen 

Dagens anbefalinger

Hei alle! 

Nå er jeg endelig tilbake. Har vært litt dårlig med innlegg fra meg de siste dagene, men jeg har rett og slett hatt skrivesperre haha. I tillegg så har det vært mye å gjøre. Idag har jeg malt gangen her helt siden jeg kom fra jobb og til nå kl 21.30. Nå har jeg heldigvis kommet over skrivesperren, så da tenkte jeg at jeg skulle komme med et innlegg igjen. Ida blir i allefall glad for det, for har ikke vært gøy med hele ansvaret på bloggen de siste dagene. Jeg tenkte at jeg skulle skrive et innlegg der jeg anbefaler forskjellige ting til dere lesere. En bok, en serie, en app og et reisemål. 

Bok: En bok jeg absolutt vil anbefale og som kanskje ikke så mange har hørt om eller lest er Skammen av Berljot Hobæk Haff. Jeg leste denne boken for veldig mange år siden og leste den igjen noen år senere, men også det er en del år siden nå. Jeg husker egentlig ikke veldig godt hva den handler om haha, men det er en bok jeg likte skikkelig godt og den gjorde veldig inntrykk på meg da jeg leste den. Har den her hjemme i bokhylla, så kanskje jeg må lese den igjen snart. Siden jeg ikke klarer å gjengi handlingen helt selv, så måtte jeg google litt. "Skammen er en roman av den norske forfatteren Bergljot Hobæk Haff, utgitt i 1996. Hovedpersonen Idun Hov er forfatter. Hun preges av sin families forhistorie, med en dominerende morfar, og en far som var NS-prest. Romanen begynner i nåtid med at Idun Hov igjen tvangsinnlegges på psykiatrisk insitutusjon, etter et selvdestruktivt streiftog. Historien fortelles, fra barndom til nåtid, med oppstykket kronologi, og en veksling mellom flere fortellerstemmer." 

App: Her tenker at jeg anbefaler dere den appen som jeg synes er kul akkurat nå! Jeg fikk faktisk anbefalt den selv i går av en venninne. Appen heter colorfy og er en fargeleggingsapp for voksne, haha.

 

Jeg er ikke så veldig god enda som dere kan se her, men dette er en av de første bildene jeg prøver meg på haha. 

Her er bildene venninnen min har laget og hun er kjempeflink. 

Serie: En serie jeg ser på nå for tiden og som jeg synes er veldig bra er Grenseland som går på Tv2. Det er veldig spennende, så jeg anbefaler alle å se det. Ellers kan jeg anbefale Mindhunters på netflix. Veldig bra serie, selv om første episode var litt treig. Så ikke gi opp med en gang.  

Reisemål: Jeg vil anbefale alle dere lesere å reise til Menton i Frankrike. Der var jeg på ferie nå i sommer. Det ligger på den franske rivieraen på grensen til Italia. Det er ikke langt fra Nice, en liten togtur til Monaco og man kan faktisk gå over til Italia. Det var en liten, men veldig fin og koselig by og veldig fine strender. Også har de Casino der og det synes jeg var veldig gøy. Jeg vant 3 Euro der haha, på en sånn automat. Kjæresten min spilte poker og han vant 60 Euro. Vi var der bare en dag for han ga meg ikke lov til å dra mer slik at jeg skulle spille bort alt vi hadde. 

Denne snappen sendte jeg sikkert til Ida og Therese som var på jobb 

Monaco 

- Charlotte

Utveksling til Tanzania: Del 1

I januar 2015 dro jeg på utveksling til Tanzania. Det var en helt fantastisk opplevelse, den beste jeg har hatt, sånn bortsett fra bryllupet mitt. Det er som er at det kan jo egentlig ikke sammenliknes, men reisemessig får jeg jeg vel ikke en bedre tur enn dette. Jeg var i Tanzania i tre måneder. Om det var lenge? Ja, i begynnelsen forstod jeg ikke hvordan jeg skulle klare det. Heldigvis var mannen min i Bardufoss, så jeg hadde ikke fått sett han så mye uansett. Vi var fem studenter fra Høgskolen i Vestfold som dro sammen. I tillegg var det skoler fra Oslo og Nordland.

Etter to flyturer på seks timer hver og venting på flyplassen i Dar-Es-Salaam, og etter en altfor lang busstur der vi ikke hadde air condition og ikke plass til beina kom vi frem til TICC (Tanga International Conference Centre). Der fikk vi velkomstdrikk og vi følte oss ganske så velkommen. 

Etter tre dager fikk jeg et sammenbrudd. Jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle klare å være tre måneder her nede. Det var store kulturforskjeller, jeg forstod ikke språket, jeg kjente kun en person og alt var bare veldig langt unna. Heldigvis fikk en annen (min nåværende bestevenn) også et sammenbrudd. Så vi gråt sammen den kvelden. Og det var egentlig sånn vi møttes på ordentlig. Etter samtaler med foreldre og Herman på skype ble jeg litt mer sikker på at jeg kom til å klare meg gjennom oppholdet. Dagene begynte å gå, og vi kom i gang med timeplanen. Jeg skulle ha hjemmesykepleien og tre uker med psykiatri. Hjemmesykepleien kan ikke sammenlignes med den vi har her hjemme, men jeg lærte nye måter og tenke på. For vi er veldig opptatt av penger her til lands, og vi tenker fort at penger kan løse det meste. Der nede var det ingen penger til noe, så hva gjør man da? Å legge fra seg tankegangen fra Norge var ganske vanskelig den første tiden, men etter å ha kjørt rundt i byen og sett hvordan folk levde, klarte man å endre tankegangen etterhvert. 

Lyset var ikke så bra på rommene så jeg måtte lese bøker med hodelykt. Noe av det første som ble gjort var å kjøpe vaskepulver og vaskebalje. Tråd til klessnor tror jeg at jeg hadde med hjemmefra. Vi ble kjørt på tur til sandbanker og vi hadde solsenger og en elv vi kunne bade i på senteret. Det var mye kokostrær på området og en dag lå jeg midt under treet til jeg kom på: Kokosnøttene faller ned hele tiden, kanskje ikke det lureste å ligge midt i landingssonen? 

Legger med et bilde av fødestuen på en av helsestasjonene. Vi har det fint i Norge. 

De første ukene gikk altså til å bli kjent med menneskene, området og språket. De siste seks ukene gjorde at jeg ikke vill dra hjem igjen, men det får jeg ta i et annet innlegg. 

- Ida

Plutselig forsvant bilvinduet

Okei. Da var det min tur til å være oppgitt. Jeg er oppgitt over bilen min. Mn kjære Golf 2001- modell. Bilen er nå 16 år gammel, og det merkes. Den har vært snill mot meg, og jeg har kjørt den pent, men i stad så ble jeg sittende litt halvveis sjokkert og lattermild i bilen. 

Dagen begynte med at jeg våknet opp til snø. Jeg var superfornøyd og Miro var enda mer fornøyd. Jeg busset ned til by'n for å kjøpe Veronica Mars på DVD. Ja, jeg vet det er en gammel serie, men jeg har fått helt dilla. Det kom en og satt seg ved siden av meg, siden bussen var full. Etterhvert skjedde det som kanskje er noe av det kleineste med bussen. Etter hvert stopp er det flere og flere som går av. Tilslutt så er det bare meg og hun som satt seg ved siden av meg igjen. Som nordmann skal man da ikke flytte seg for det er frekt, selvom begge kanskje tenker: Det hadde jo vært deilig å sitte alene. 

I hvertfall! Etter dette bestemte jeg meg for å kjøre til Vestkanten for å se på vintersko og litt sånt. Da jeg skulle kjøre inn i parkeringshuset og ta billett, ville ikke vinduet gå ned. Jeg tenkte det var fordi vinduet hadde fryst på grunn av kulda. Da jeg hadde parkert prøvde jeg å få ned vinduet. Det ville ikke gå ned så jeg tok litt i vinduet, og før jeg visste ordet av det sa det pang! Jeg skvatt og skjønte ikke noe til å begynne med. Det viste seg da at hele vinduet hadde da falt nedi døra og det gikk ikke opp igjen. Jeg satt der halvveis sjokkert over at jeg plutselig ikkehadde vindu, og halvveis lattermild fordi jeg tenkte bare: Hvordan i all verden skjedde det? 

Det verste er at i noen sekunder vurderte jeg å gå inn på senteret å handle for vinduet var jo borte allikevel. Men jeg tok meg i det og kjørte til nærmeste verksted som bare var 3 minutter enda. Heldigveis regnet det ikke akkurat da for da ville jeg vært våt. Heldigvis kunne de fiske det på verkstedet, men de hadde ikke time før på tirsdag. Så nå er bilvinduet mitt dekket med blå folie. Jeg har virkelig lyst på ny bil snart!

-Ida

Glede og fustrusjon på samme tid

Jeg tenkte å skrive litt om hvordan dagen min begynte og hva som provoserer meg så mye at jeg nesten blir sur. Før jeg begynner å skrive vil jeg bare si at det er ikke det menneskene gjør som provoserer meg, det er måten de gjør det på. Jeg føler at mange av de ikke respekter andre mennesker, og ønsker at andre skal gå med dårlig samvittighet.

Først noe positivt! Jeg våknet kl 9 i dag og som vanlig så sjekket jeg telefonen min. Jeg så at kollegaen min hadde tagget meg i noe facebook. Da jeg gikk inn så jeg at jeg hadde vunnet en konkurranse! Det er første gang jeg vinner en konkurranse. Jeg er med i flere konkurranser hver dag og blir egentlig kjempesur når jeg ikke vinner (haha). Men endelig var det blitt min tur!

Timene gikk, jeg skulle hente gavekoret mitt og så kjøpe marsvin mat (jeg har et marsvin som heter Theodor). Jeg hadde møtt Charlotte i Åsane så hun ble med meg på min lille runde. Da vi kom inn dørene på senteret ble vi nærmest overfalt av bøssebærere.


Marsvinet mitt Theodor hehe

 

Det sto tre unge jenter som samlet inn penger til et godt formål, og de spurte om vi kunne støtte de. Vi svarte: nei dessverre ikke akkurat nå, og gikk videre. Dette, som nesten alle selgere/bøssebærere, godtok de ikke og begynte å skrike etter oss om hva de støttet.

Når jeg går over torgallmenningen i Bergen er det enten en bøssebærer eller en selger som spør: "har du 2 minutter?" Svarer man at man ikke har tid fordi man må rekke en buss,  sier de gjerne tilbake at det bare tar to minutter. Om to minutter er gjerne bussen min gått. Jeg kan jo vente til neste, men hva om jeg allerede har liten tid så jeg kan ikke ta neste buss?

Jeg blir så utrolig provosert over slike situasjoner. Hvorfor kan ikke de respektere andre sin tid? Når man sier at man har ikke de to ekstra minuttene så har man ikke det. Hvorfor må de løpe etter oss og fortsette og si det tar bare to minutter? Jeg skal ikke dra alle under samme kam for noen er greie og respekterer andre, men noen bør faktisk gå litt i seg selv og tenke er dette egentlig greit? Men det gjelder ikke bare de som går ute det gjelder minst like mye telefonselgere. Ringer de og man sier jeg kan dessverre ikke snakke nå, jeg er på jobb så presterer noen og si ja, men det tar bare fem minutter. Hva slags holdning er det? Keg blir noen ganger helt rystet!

Det er en gruppe selgere jeg liker og det er de som selger megafon. De kommer ydmyk bort og spør om man vil kjøpe, man sier dessverre jeg har ikke penger/tid nå, så svarer de det går fint og ha en fortsatt en fin dag. Jeg syntes andre selgere skal lære litt av de også begynne og respektere andre sin tid og ikke gi oss som ikke kan gi penger hver gang dårlig samvittighet!

 

-Therese

Mitt bryllup

07.05.2016 var dagen jeg giftet meg, og jeg var et nervevrak fra dagen før til jeg gikk å la meg etter bryllupet. Dagen startet hos frisøren der jeg fikk satt opp håret og sminket meg. Jeg har aldri vært veldig opptatt av sminke og slikt, men det var veldig deilig å bli dilla med for en dag. Bestevennen min, som også var forloveren min, var heldigvis også der, så det gjorde ting litt lettere for en veldig nervøs brud. Jeg skulle egentlig spise, men alt jeg fikk ned i magen min før alt dette var vel et halvt champagne-glass, to biter twist og et jordbær. Jeg hadde hørt om disse bryllupsnervene, men trodde ikke de skulle være så ille. 

Vi hadde leid inn fotograf for en halv dag. Fotografen het Kristine Møgster, og dere finner henne her: http://www.photostudiomogster.no/.

Jeg var veldig glad for at vi hadde leid inn fotografen for en halv dag. Det var ikke opprinnelig i planene, men etter å ha sett alle bildene i ettertid fra diverese steder før bryllupet så husker jeg mer av dagen. For jeg kan med hånda på hjertet si at dagen gikk litt i et og jeg husker fortsatt veldig lite av taler og sånt. Da vi hadde fått på oss alt av kjoler og sminke var det bare å komme seg avgårde til kirken. Pappa hentet forloveren min og meg, men da vi skulle dra fra frisøren ble det kjent at pappa hadde glemt brudebuketten! Så da var det bare å fyke hjem igjen å hente den. Det resulterte i at jeg kom 15 minutter for sent til mitt eget bryllup. Vi prøvde å ringe mamma for å fortelle dette, men telefonen hadde ringt mens hun satt i kirken så hun hadde bare skrudd den av. Men vi kom oss frem og gift ble vi. 

Videre gikk turen til fotografering og Karlsvik hovedgård (http://www.karlsvik.no/). Både mannen min, pappa, svigerforeldrene mine og forloveren min holdt tale. Jeg hadde laget sang til Herman (med masse hjelp fra mamma) og søsteren min hadde laget sang til meg. Poenget er jo at mannen min og pappa holdt taler etter hverandre. Og da kom tårene ganske kjapt. Hadde vært flink tidligere på dagen, men der ble tårene satt i gang, og da var det vanskelig å stoppe. 

Jeg var nervøs hele dagen fordi jeg egentlig hater oppmerksomhet. Alt som skjer der alle øyne og konsentrasjon er rettet mot meg, blir jeg så flau av. Så det å skulle gifte seg og at en dag bare skulle handle om meg og min mann, det var ganske vanskelig. Ja, vi kunne dratt på rådhuset og gjort det der, men jeg ville ha et bryllup. Sier ikke at det er mer ordentlig og gjøre det sånn, men det er en tradisjon og jeg liker tradisjoner! Dessuten gifter jeg meg bare en gang, så da kunne jeg jo gjøre det litt stort. Jeg kunne skrevet side opp og side ned om bryllupet, men dette ble ihvertfall en liten versjon. Håper dere likte det. 

-Ida. 

 

Bloggingen tar overhånd

Endelig er jeg kommet hjem! Før hadde jeg all tiden i verden noe som resulterte i at jeg lå stort sett på sofaen og sov. Nå, derimot, er det virkelig ikke nok timer i døgnet å få gjort alt jeg skal gjøre.

Men hvertfall. Jeg tenkte å fortelle litt om hvordan første uke som blogger har vært. Det har vært en hard, tøff og utfordrende uke. Haha neida. Men skal innrømme at jeg trodde det skulle bli lettere enn hva det egentlig er. Det å finne på hva man skal skrive er ikke alltid så lett. Vi må hele tiden tenke på hva skal neste innlegg handle om, når skal neste komme, er neste innlegg bra osv. Men vi finner alltid på noe, vi drøfter og snakker mye om bloggen på gruppechat'en våres. Så må faktisk si at de som blogger alene er ganske flink.

Vi merker det også litt på hjemmefronten at det er blitt mye bloggsnakk. Det er jo ikke bare med hverandre vi snakker blogg, vi har jo også samboere/ektemann som får høre alt om bloggen. Alt fra lesere, innlegg og overskrifter. Så det å være sammen med en bloggfrue kan vel være litt slitsomt. Vi har enda ikke hatt noen store utfordringer som har kommet i veien for bloggingen.  Bare noen småting som kan vente til senere, som åhandle eller snakke med mennene våre.

Lørdag 18.11 var det en stor dag for oss, for da hadde vi over 100 lesere! Alle tre ble vel nesten elektriske da vi var oppe på 100-tallet. Vi fikk store drømmer og har tenkt å jobbe slik at tallet bare stiger. Ida ble noe "skuffet" da Charlotte poengterte at vi "bare" hadde 90 norske lesere, siden det er det som teller. Jeg mener at lesere er lesere, og på slutten av dagen fikk vi over 100 norske lesere noe som er helt vanvittig. Noe av grunnen til at vi hadde mange lesere den dagen var at mamma og en kollega hadde delt det på facebook. Vi syntes det var litt så kleint, men skal vi komme oss på en sesong av bloggerne må vi bare blir vant til det.

Jeg må skryte av Ida og Charlotte som har gjort en kjempegod jobb med bloggen. De har stått på! Redigert og publisert innlegg. Som sagt har jeg mye og gjøre om dagen så jeg skriver mine innlegg sender til de og de har tatt siste finpuss før de har publisert det. Jeg skal bli flinkere til å sette av mer tid til bloggen, for vi har jo store drømmer om den. Jeg har hvert fall tenk at dette skal bli pensjonen min.

Nå skal jeg spise litt middag før jeg skal legge sammen klær og sette på en ny maskin med klær. Så med andre ord: god natt og vi blogges i morgen!


 

-Therese

 

 

 

 

Dagens antrekk, hverdagssminke og hemmelig tips

Siden vi har lyst til å bli kjente bloggere og tjene penger, så er det vel et must å kunne skrive litt om mote og sminke. Helst ta noen fine bilder av dagens antrekk og vise frem hverdags- og festsminken, men så har det seg sånn at egentlig ingen av oss er noe spesielt god på akkurat dette. Jeg bestemte meg likevel for å prøve, siden dette virker som den ultimate oppskriften til bloggsuksess. Så i dette innlegget vil jeg vise frem dagens antrekk og også litt av hvordan det gikk da jeg skulle ta bilder etter jeg hadde fått lagt hverdagssminken. Enjoy! 

I skrivende stund er det søndag ettermiddag og jeg er akkurat ferdig med arbeidshelg. Så helgens outfit har som regel bestått av arbeidsklær. Fritiden jeg har hatt i løpet av helgen har jeg derimot hatt på meg vanlige klær, men det er kanskje ikke akkurat noe å skryte av.  Likevel så tenker jeg at outfit er outfit. Denne outfiten er i allefall realistisk. Noen av dere har kanskje lyst til å kopiere stilen, så jeg vil selvfølgelig oppgi hvor alle plaggene er kjøpt. 

Dette er da antrekket mitt søndag ettermiddag etter å ha kommet hjem fra en lang arbeidsdag. Her er jeg på vei ut på butikken for å kjøpe meg noe mat og regnjakke er et sikkert valg når man velger å gå ut av døra i Bergen. Jeg fant dessverre ikke noen fin vegg jeg kunne ta bildene foran. Har heller ikke speilreflekskamera eller noen jeg kan fakturere for å ta fine bilder av meg, så derfor ble det rett og slett en speilselfie.  Synes forresten jeg ser ganske creepy ut med denne emojien som ansikt. Litt mystisk. Therese mener jeg minner om A i pretty little liars, haha. For de som skulle ønske å kjøre samme stil som meg: Regnjakke fra Cubus, joggebukse fra Bik Bok, skoletter fra Din sko. 

Så var det dette med sminke. Dette visste jeg ikke ville gå noe særlig bra, og jeg tok ikke feil. Som regel når jeg sminker meg ser det slik ut når jeg er ferdig, men da er det jo bare å finne frem litt papir eller en q-tips for å fjerne det som kom utenfor. Det er altså helt enkelt, eyeliner som jeg bommet litt med blandet med litt maskara. Jeg tror kanskje ikke mote og sminke er det denne bloggen kommer til å bestå mest av, men vi må jo prøve oss på alt. 

Nå er dere kanskje litt oppgitt fordi dere ikke fikk noen gode tips og bare fikk se en helt vanlig søndagsoutfit og mislykket sminking. Men, fortvil ikke, jeg har noe på lager til dere. Et lite tips til alle som bruker masse penger på restylane eller som ønsker seg fyldige lepper. Burde vel holdt det for meg selv kanskje, men litt må jeg jo gi tilbake til dere lesere. Her er min anbefaling, håper mange får glede av den. 

-you know you love me, XOXO, Charlotte 

Jeg var avhengig...

.. av Hay day! Beklager overskriften, men vi måtte prøve oss på click bait siden vi har hatt litt få lesere i dag. Det er ikke sånn overskrift som skal skaffe flere lesere, men for at vi skal lykkes i denne bloggverden fant vi ut av vi kan jo prøve det ut siden noen av de store gjør det. 

I dette innlegget vil jeg fortelle dere om den perioden i livet mitt hvor jeg var avhengig av Hay Day. Det er noen år siden nå, men det opptok veldig mye av tiden min.

Det var mens jeg studerte til å bli sykepleier, og veldig mange av de jeg studerte med spilte Hay Day, så da tenkte jeg at jeg skulle teste det ut jeg også. Det tok ikke lang tid før jeg var hekta. I starten forstod jeg det ikke helt dette med å drive sin egen gård, men jeg kom fort inn i hvordan man kom opp i nivå og jeg kom ganske langt før jeg ga meg med å spille. Gården min het forresten Charlottes hønsebur, haha. Til å begynne med var det jo ganske lett, men jo lenger man kommer i spiller, jo mer tidspress blir det. Spesielt når man kommer så langt at man må holde orden på båtleveransene og leveransene med bilen. Det gikk jo på tid og man måtte produsere de riktige varene og nok antall som leveransen krevde før man kunne sende de avgårde. For å få produsert de varene man trengte, så måtte man jo ha de råvarene man behøvde. Dette skulle jo også dyrkes på gården. Det var utrolig mye å holde styr på. For å kunne for eksempel lage en lue, måtte man ha nok sauer og de måtte være klare til å klippes for å få bomull, så måtte det i vevemaskinen. Alt dette tok jo også tid, så det var ikke alltid så lett å klare produsere nok innenfor tiden. Etterhvert så ble det jo også behov for flere og flere maskiner og da måtte man utvide gården. For å klare det måtte man jo kappe trær og gjøre plass. Det hadde nok vært lettere å klare alt dette hvis man brukte ekte penger i spillet, men det hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke skulle, noe som jeg faktisk klarte.  En annen ting som også var skikkelig vanskelig var å alltid ha nok plass i siloen til alle tingene. Den kunne jo også utvides, men for å få til det måtte man få tak i bestemte ting. Det var ikke alltid så enkelt. Det var en mulighet å spillet å kunne kjøpe forskjellige ting man for eksempel manglet til en leveranse, for å utvide gården eller andre ting av andre Hay Day spillere. Dette skjedde ved at man la ut ting til salgs i landhandleriet sitt, butikken man hadde på sin gård. Det ble noen samtaler med andre jeg kjente som hadde Hay Day for å kjøpe og selge hverandre ting vi behøvde. 

For å holde alt i gang så måtte jo også dyrene ha mat og det måtte også produseres i maskiner og for å lage det trengte man korn. Kjenner jeg blir stresset igjen bare av å skrive om dette. Husker at etterhvert som jeg kom lenger og lenger og tidspresset ble større, så hadde jeg på alarmer midt på natten for å få sendt båten avgårde med all lasten, haha. Til slutt fant jeg rett og slutt ut at jeg måtte gi meg før det gikk alt for langt. Jeg tenker at det faktisk nesten må være mer slitsomt å drive en gård på Hay Day enn det er på ekte. Det er jo ingen bonde på ordentlig som dyrker alt mulig av råvarer og har alle slags dyr.  Det i tillegg til å lage is, popcorn, kaker, mat og gensere. Samtidig som man skulle levere varer både til båter og biler. Og ikke nok med det, man måtte til og med fiske sin egen fisk. Oppi alt dette kom det forskjellige mennesker og ville kjøpe alt jeg hadde for skampriser. Legger ved noen bilder av min tid som Hay Day avhengig som viser hvor gal man kan bli av et spill, men jeg er tross alt glad for at jeg ga meg i tide. Det var jo veldig gøy likevel mens det stod på, selv om det ble en god del stress. 

 

 

Litt frustrasjon her som dere kan se 

- Charlotte

Når vi ikke er kjent nok til å ha spørsmålsrunde: Del 3

Da var det min(Ida) sin tur til å svare på spørsmål som Threse og Charlotte har stilt meg. Vi ble enig om å være snille med hverandre denne gangen, så får vi se hva de neste spørsmålene blir en annen gang. 

Hvilken tid på døgnet liker du mest?

Jeg er absolutt mest glad i kvelden! Jeg er et B-menneske og våkner ikke helt før etter kl. 10. Har jeg tidligvakt så begynner jeg ikke å prate ordentlig før et par-tre timer ut i vakten. 

Sang som får deg til å smile?

Her må jeg få nevne One Direction. Jeg er litt for stor fan av det bandet til å være 24 år gammel. Sett på, så å si, hva som helst av One Direction og jeg smiler og synger med. Først og fremst fordi musikken er feelgoodmusikk, og for det andre fordi det bringer frem mange fine minner å høre på dem. Ellers, akkurat nå om dagen så er det Justin Bieber- Friends og Lorde- Green light som får meg i veldig godt humør. 

Hva har du gjort som du angrer på?

Jeg tror egentlig ikke jeg har gjort mye jeg angrer på. Jeg har hatt en veldig fin barndom og ungdomstid, og ikke gjort så veldig mye dumt som jeg kan angre på. Nå er det nesten litt kjedelig. Men hvis jeg skal nevne noe så angrer jeg litt på at jeg ikke tok dette friåret etter videregående. Jeg gikk rett på høgskolen fordi jeg visste hva jeg ville bli. Det endte med at jeg nesten sluttet på sykepleien etter et halvt år fordi jeg var så lei av skole. 

Hva er det første du gjør når du er alene hjemme?

Det første jeg gjør når jeg er alene hjemme er egentlig ikke noe spesielt. Jeg er mye alene hjemme da mannen min har mye og gjøre på krigsskolen. Men jeg merker jo at når mannen min er borte på øvelser så får jeg mine egne rutiner og jeg kan ha det litt mer som jeg vil her  hjemme. Så tro det eller ei, men når jeg er alene hjemme så er det mer ryddig enn når mannen min er hjemme. Og ellers generelt så er det første jeg gjør når jeg kommer hjem det å ta på seg joggebukse eller tights, en stor genser og slapper av litt. 

Hva er den beste boken du har lest? 

Dette var et vanskelig spørmål. Jeg elsker å lese og finner ny bøker hele tiden. Hvis jeg måtte velge så er det vel Game of Thrones-bøkene og Harry Potter-bøkene. To helt forskjellig bøker, men like godt og godt skrevet begge to. Jeg får vel samtidig nevne at jeg har lest Fifty Shades x-antall ganger, og det samme med Twilight-bøkene, men de er ikke så bra skrevet i forhold til de to andre seriene. Jeg likte også veldig godt Calendar-girl-serien. 

Vil du ha flere dyr?

Jeg vil absolutt ha flere dyr! Skulle gjerne hatt en hund til allerede nå, så Miro hadde en lekekamerat. Det er bare det at vi leier leilighet, og her kan vi ikke ha flere dyr nå. Mannen min vil gjerne ha katt, men jeg har en søster som er livredd for katter så hvis jeg vil ha henne på besøk blir det lit vanskelig med katt. 

Hva er det rareste du har gjort ?

Dette er et veldig godt spørsmål, der jeg egentlig ikke helt hva jeg skal svare. Noen vil kanskje si det vart rart at jeg, i dagens samfunn, giftet meg da jeg var 23. Noen syns kanskje jeg var rar da jeg dro til Tanzania i tre måneder på sykepleierstudiet. Jeg var litt rar da jeg leide en leilighet i Trondheim uten å ha sett leiligheten først. Noe som viste seg å være veldig dumt, for vi mistrivdes i den leiligheten det ene året vi var der. 

 

- Ida 

Når vi ikke er kjent nok til å ha spørsmålsrunde: Del 2

Hvis du fikk sjansen til å bli med på et reality-TV program, hvilket ville det ha vært?
 Det er litt flaut, men tror det måtte blitt Paradise hotell. Jeg er avhengig av å kunne dusje, pusse tennene og ikke minst å gå på en vanlig do. Har en psykisk sperre på at jeg ikke klarer å gå på en utedo..Jeg tror jeg hadde røket ut fort, ettersom jeg ikke orker å drikke alkohol, og jeg elsker å se på drama, men hater og være oppi det.     

Hva gjør du på en dårlig dag?
Kjefter på Charlotte hhaha neida (joda). Har jeg en dårlig dag klager jeg mye, blir aldri fornøyd, også er jeg veldig stille og er for meg selv mens jeg hører på musikk. Er jeg på jobb så er det litt vanskelig å høre musikk, så da går jeg gjerne inn på pasientrommene og rydder, eller så kan jeg lage noe mat.  

Hva slags forhold har du til musikk?
Jeg må høre på musikk! Det er stort sett det første jeg gjør om morgen og det siste på kvelden. Når jeg hører på musikk klarer jeg og koble helt ut og slapper av.  

Hvorfor bli helsefagarbeider?
Jeg søkte egentlig på helsefagarbeider fordi jeg hadde ingen idé på hva jeg ville bli. Det eneste jeg visste var at jeg ville jobbe med mennesker. Som helsefagarbeider kan man jobber veldig mange plasser både med barn og voksne, Jeg har 8 måneder igjen av lære tiden før jeg (forhåpentligvis) får fagbrevet. Jeg har vært på sykehjem siden 1. august 2016 og skal på haukeland sykehus 1. februar, og skal være der til jeg er ferdig med læretiden.  

 Hvor ser du deg selv om 10 år?
 Om 10 år håper jeg at jeg har fagbrev, flyttet i hus med samboeren min (vi bor i en toroms leilighet nå) har to barn, en katt og en jobb jeg liker, og at han fridd til meg (haha).

Hva var din reaksjon på å starte blogg?
 Jeg holdt på å le meg i hjel! Jeg var i stallen så hadde ikke vært på telefonen på noen timer. Så når jeg gikk inn på telefonen så var det sikkert 100 meldinger om bloggen- Jeg trodde det først var tull siden vi har snakket om det mange ganger, men så plutselig hadde Charlotte laget den. Så da var det bare å brette opp armene og komme på bloginnlegg, vi skal jo trossalt bli tjene penger på den.  

Er det noe du kunne ønske du kunne gjøre nå, som du vet du ikke har mulighet til å gjøre når du blir eldre?
 Det må være noe så enkelt som og jobbe i en stall på østlandet. Jeg elsket østlandet og har egentlig lyst og flytte bort der for alltid, men har en samboer som absolutt ikke gjør det.

 

- Therese

 

   

 

Som dere ser bare det mye planlegging

 

Trening på krigsskolen

Aargh! Jeg hadde så å si skrevet et helt innlegg, men så bestemte pcen seg for å slå seg av, så da var et bare å begynne på nytt. Nå satt jeg på David Guetta ft. Sia- Bang my head og er klar til å skrive videre. Begynner å merke stresset rundt dette med å produsere gode blogginnlegg. Jeg er utrolig glad for at vi er tre som skal skrive og ikke bare en, for det å komme opp med idéer er veldig vanskelig. Har funnet ut at Charlotte og Therese får tar seg av det morsomme, så kan jeg ta disse hverdagsinnleggene om at jeg lever et helt normalt liv. 

Mannen min går på krigsskolen her i Bergen. Jeg burde ha laget en blogg for lenge siden som het militærfrue, men kom aldri så langt. To ganger i uka(noen ganger mindre) er jeg med hit på styrketrening. Noe jeg har et elsk/hat-forhold til. Nervøs blir jeg hver gang fordi jeg hater å trene sammen med andre mennesker. Hver gang før jeg går ut i styrkerommet sitter jeg i garderoben og psyker meg opp. Prøver å tenke at ingen ser på deg, og at alle holder på med sitt. 

En øvelse jeg gjør hver gang er benkpress. Her kommer jeg og løfter 12, 5 kg + stang. Det at det er med stang er noe mannen min sier til meg hver gang. Jeg tror det er fordi at jeg skal føle at jeg løfter tyngre, og 9 av 10 ganger fungerer det. Det er bare det at når naboen står og tar 300 kg i markløft så forsvinner motivasjonen litt, og jeg tenker: "OK, bare vær sånn du!" Jeg hater å tenke at jeg er svak og at alle rundt meg bare ser på meg, men på en annen side liker å trene fordi jeg blir jo sterkere. OG! Det kan hjelpe meg til å bli kvitt Mette-Marit-holdningen min som jeg tidvis har, og det er jo bra. 

 

Jeg avslutter med de obligatoriske bilde-i-speilet-på-trening-for-å-bevise-at-jeg-har-vært-der-bildene. Det er faktisk første gangen jeg tar bilde av meg selv i speilet på trening. Hva gjør jeg ikke for bloggen? 

-Ida

 

#trening #bilder #svette #tårer #krigsskolen #militærfrue #hverdags #høst #styrketrening #styrke

Livet som en plomme..

Det er en ting som irriterer meg ganske mye, og det er klær. Jeg har et hat/elsk forhold til det å shoppe klær. Grunnen er ganske enkel. Jeg er liten og tjukk, og denne verden har enda ikke laget klær som passer min plomme kroppsfasong.

Jeg har jo fått med meg at mange kjendiser prøver å endre på det, ettersom jeg ikke den eneste som har plommefasongen i denne verden. Men det er litt slitsomt for meg for det er ikke det er blitt gjort så veldig stor framgang enda (lever i håpet om at den kommer).

Skal jeg for eksempel kjøpe en bukse så kan jeg ikke ha en slik boyfriend-bukse, noe jeg syntes suger ettersom jeg syntes de er sikkleig kule. De finnes nemlig ikke i min (store) størrelse og det finnes jo overhode ikke noe form for stretch i de noe som jeg MÅ ha. Jeg hater busker uten stretch. Så når jeg endelig finner en buske jeg får over rumpen er jo den selvfølgelig alt for lang på beina. Men det stopper jo ikke der, neida for all del. Til og med gensere er et problem, når de endelig passer over puppene, da er jo de selvfølgelig alt for lang på armene.

Ikke nok med at det er et herk og kjøpe vanlige klær, så er det nesten verre på jobb. Jeg jobber jo på sykehjem så vi har uniform, og det er ET stativ med store klær (fra L-XXXL), mens det er FIRE stativ med små størrelser (fra XXS-M). Det selvfølgelig ingen stretch i uniformen, så jeg må gå i XXL for å kunne klare 7,5 timer i de forferdelige klærne. Når jeg kommer på jobb er det ofte ikke mer XXL og kjenner jeg at jeg nesten bare vil legge meg ned på gulvet å grine.

Her om dagen klaget jeg til Charlotte over at det er aldri er store klær igjen. Svare hennes var: "åja det er alltid mye klær i min størrelse". Da svarte jeg i litt frustrasjon: "Ja selvfølgelig er det, det. Og grunnen for det er at det tydeligvis jobber flere tjukke her enn tynne"

Så når denne bloggen kommer på topplisten skal jeg kjempe, blod, svette og tårer for at vi plomme formede mennesker skal ha både bukser og gensere som passer i alle endre.
Heldigvis har jeg mine kjære rosa crogs som aldri skuffer meg, de passer uansett når på døgnet nyvakset eller ei.


mine kjære C med selvføgelig Kim K i bakrunden

 

-Therese

Når vi ikke er kjent nok til å ha spørsmålsrunde: Del 1

Hei alle sammen.

Her om dagen leste vi på forskjellige blogger og vi fant ut hvor mye vi gledet oss til å bli så kjente bloggere at vi kunne ha spørsmålsrunder. Det er nok litt tidlig enda, så derfor kom vi på ideen om å spørre hverandre om spørsmål som vi så svarer på i et innlegg. Det blir litt forskjellige spørsmål som gjør at dere lesere også kan bli litt bedre kjent med hver av oss. Jeg er førstemann ut. Dette er spørsmålene Ida og Therese ville spørre meg om. 

Hva er din største drøm akkurat nå?

Jeg tror egentlig ikke at jeg har noen spesifikk drøm? Utenom at jeg ønsker at jeg skal få ha et bra liv, være frisk (siden jeg er hypokonder, haha) og at alle jeg er glad i er friske og at alle skal ha det bra og morsomt. Ha det bra med min kjæreste. At jeg skal ha en god økonomi. Få reise og oppleve ting. Også har jeg veldig lyst til å bli helsesøter. 

Drømmeyrket, bortsett fra sykepleier?

Etter at jeg var ferdig på videregående hadde jeg friår der jeg jobbet fordi jeg ikke var helt sikker på hva jeg hadde lyst til å studere. Jeg var innom litt forskjellig og noe av det jeg tenkte mest på var nok å studere jus. Problemet er at man må ha veldig gode karakterer for å komme inn på det studiet, så jeg måtte nok ha tatt opp noen fag for å få til det. Under friåret så jobbet jeg på sykehjem og i hjemmetjenesten og fant ut at sykepleie kunne være interessant, så derfor endte jeg opp med det. Etterhvert har jeg også hatt veldig lyst til å bli farmasøyt, men nå synes jeg det er litt for sent haha. Skulle ønske jeg visste hva det var da jeg var 19, men det var det jo ingen som fortalte meg om.. Ellers så kunne jeg veldig tenke meg å jobbe i butikk, for eksempel Rema 1000. Det har jeg alltid syns virker gøy. Sitte bak kassa å pipe inn varene, men er kanskje ikke så moro som jeg forestiller meg. Klesbutikk er også noe jeg synes virker som en fin jobb å ha. Kanskje jeg heller bare skulle begynt med det, haha. 

Drømmereise?

Drømmereisen min er til Maldivene. Jeg har så lyst til å reise dit, det ser bare så fantastisk fint ut der. Jeg kan sitte å se på bilder fra Maldivene i flere timer.  Også har jeg veldig lyst til å reise på cruise, det synes jeg ser så fint ut og moro. Man kan få reist til så mange forskjellige steder og sett veldig mye. Ellers er jeg veldig glad i Italia og har mange steder der som jeg har skikkelig lyst til å reise. Har funnet et sted i Italia som jeg tror ikke så mange andre vet om, en skjult skatt på en måte. Har veldig lyst til å dra til London også, har aldri vært der. Så kan jeg få sett fotballkamp samtidig. Haha, ja dette ble litt mer enn 1 drømmereise, men det er jo så mange fine steder å dra at det er jo umulig å velge bare ett sted. 

Favorittserie/film?

Jeg er veldig glad i å se serier og filmer, så denne kan bli vanskelig å svare på. Jeg tror kanskje breaking bad ligger øverst på listen over mine favorittserier. Det som er så bra med den serien er at den starter i grunn litt tregt, men det bygger seg veldig opp og serien blir bedre for hver sesong. Også slutter serien på sitt beste og der man bare ønsker at den kunne forsette for alltid. Prison Break må nok også nevnes, spesielt sesong 1. Den er så bra, har sett den serien og spesielt sesongen veldig mange ganger. Jeg er også veldig glad i Friends (kan se det 1000073639 av ganger og aldri bli lei), House og Dexter. Favorittfilmen min eller filmene mine er Oceans filmene. Spesielt den på casino. Jeg så den for første gang da jeg var 13-14 år og har elsket de filmene helt siden. Jeg skjønte egentlig ikke filmene da og jeg skjønner de vel ikke helt 100 prosent nå heller. Likevel synes jeg de er så bra og jeg har sett de en hel haug med ganger, men er enda ikke lei. Sikkert fordi jeg håper en gang jeg skal skjønne de helt. 

Hvordan var du som ungdom?

Haha, dette er gøy. Jeg var egentlig skikkelig kjedelig. Husker godt på ungdomsskolen når mange av de andre i klassen snakket om at de skulle fest og sånn, så var ikke dette i tankene mine i det hele tatt. Ikke til bestevenninnen mine heller. Vi hang på en måte litt etter. Maren bestevenninnen min og jeg pleide liksom å gjøre lekser på helgene eller spille sims. Vi snakket om dette her om dagen, om at vi var skikkelig tapere på ungdomsskolen haha. Det kom seg litt utover på videregående da. Da begynte vi også å være med på fester og det som var, så vi fikk tatt igjen for alt det tapte for å si det sånn. Så da ble vi litt kulere heldigvis. Utenom det så var jeg ganske flink på skolen, eller i allefall veldig pliktoppfyllende så jeg gjorde alt jeg skulle. Det dabbet også litt av utover på videregående når jeg tenker meg om, sikkert i takt med at jeg begynte å feste. Ser det godt på karakterene, veldig gode karakterer første året, ganske greie andre året. Tredje året gikk det rett vest. 

Hva irriterer deg når du er på butikken?

Åh, det er så mye!! Folk som går som en saueflokk foran meg når jeg prøver å være effektiv eller har det travelt. Folk som sprenger i kø. Folk som har stappfull handlekurv, men ikke lar noen som kun skal kjøpe en eller to ting gå foran i køen. Eller de som har full vogn og går i hurtigkassen. 

Hvordan er det å være venn med Therese?

Det er veldig gøy og underholdende. Det som er så gøy med Therese er at hun har masse selvironi, jeg elsker det! Hun sier veldig masse gøy også. Men, av og til kan hun være skikkelig sur og gretten og da er det ikke like gøy. En dag jeg jobbet med henne for litt siden så var det en sånn dag. Jeg fikk kritikk for alt jeg gjorde og til og med osten skjærte jeg visst helt feil. Hun bare tok fra meg osten i sinne og skulle lære meg hvordan man skjærer ost. Og jeg spurte om jeg skulle gi medisiner eller noe gjøre noe annet og Therese bare "gjør hva faen du vil, jeg bryr meg ikke" haha. Så hun kan være skikkelig blid, morsom, kul, men også en skikkelig bitch.

Hva var det siste du drømte?

Ånei, tør nesten ikke tenke på den drømmen fordi den var så skummel. Jeg var på et stort skip som ble rammet av terror så halve skipet sank. Jeg tror jeg døde, er ikke helt sikker, mens kjæresten min overlevde. Det var en merkelig og skummel drøm. 

- Charlotte

Mine helt normale 48 timer.

Tenkte jeg skulle skrive et innlegg om mine siste 48 timer. Ikke det at det har skjedd noe interessant, men bare for at du skal få et innblikk i et helt normalt liv. Da snakker vi helt normalt. Altså jeg er 24 år, gift og har hund. Blir ikke mer normalt enn det. 

Jeg begynner for 48 timer siden på tirsdag 14.11 kl. 11. Jeg hadde fri i turnusen min. Jeg jobber 80%, og trives med det. Jeg hadde tenkt til å storhandle for uka, men hadde akkurat fått en melding fra mannen min om å avvente med det fordi det er trippel-trumf på torsdag. Jaja, tenkte jeg. Da får jeg ta meg en tur til vestkanten i steden. Penger må jeg jo bruke. Kom dit, fant absolutt ingenting, men tenkte at som en flink kone som jeg er så får jeg ta turen innom Elite foto, og se om de har en ramme som mannen min er på jakt etter. 

Som dere ser så er samtalen enkel og grei. Skal ikke være noen hjerter her nei....

Da Vestkanten var unnagjort dro jeg ut på tur med hunden, og resten av dagen gikk egentlig til soving og TV. Ja, det er interessant, jeg vet. I går derimot skulle jeg på senvakt. Rutinen er å stå opp i ni-tiden. Spise en god frokost, se på serier og så ut å gå tur. Natt til onsdag derimot så fant hjernen og kroppen min ut at de ikke hadde lyst til å sove. Så jeg lå og leste frem til halv fire, før jeg endelig sovnet. Gleden var da stor da klokken ringte kl 09.00. Men jeg stod opp og tenkte som så at jeg kan jo sove litt før jeg drar på jobben. Det var egentlig greit vær ute, så jeg tok på meg mitt standard turantrekk. 

Regn- og vindtett jakke fra Didriksons, tights fra Cubus, sko fra asics og pannebånd fra Bjørn Dæhli jeg glemte å ta bilde av. 

Hunden min Miro hadde også på seg sitt standardantrekk. Sele og uttrekksbånd på 5 meter. 

Vi gikk ut på tur i fint vær. Etter ca. en halvtime bestemte Bergensværet seg for å slå om, så da begynte det å hagle. Jeg fant meg et busskur jeg kunne stå under mens Miro løp rundt og prøvde å spise haggelet som kom fra himmelen og landet på bakken. Bra han koste seg da. Da jeg kom hjem var jeg våt og kald så jeg hoppet rett i dusjen. Kl. var nå 12, og jeg tenkte at hvis jeg forter meg så rekker jeg kanskje å sove i tre kvarter. Etter dusjen la jeg meg godt til rette i sofaen og var klar til å sove. Miro hadde andre planer for meg. Han bestemte seg for at akkurat i det jeg la meg ned så skulle han våkne opp og legge seg på meg, rundt meg og stå oppå meg. Så søvnen skulle jeg bare glemme. Kunne lagt meg på soverommet, som mannen min så fint sa til meg da han kom hjem kl. 12.45, men det orket jeg ikke. 

Kveldsvakten gikk som vanlig og da jeg var på vei til bussen så jeg at det hadde blitt pyntet med lysdekorasjoner ved siden av sentralbadet. Da ble jeg veldig glad igjen, og det gjorde ikke det å gå i mørket til bussen like skummelt. Fordi det er skummelt. 

-Ida

 

#turnus #sykepleier #vanligdag #normal #gift #romantikk #hund #finsklapphund #bergen #regn #hagle #sol #jul #lys #dekorasjon #jobb #vestkanten #fotoramme #48timer #bilder 

Syk som voksen

Nå har jeg nettopp våknet etter å ha sovet i 5 timer og formen er ikke på topp så jeg valgte være hjemme fra jobb i dag. Da kom jeg til å tenke på hvordan det var da jeg var syk som liten. Mamma pleide alltid å ringe på hustelefonen(hadde ikke mobil da) for og spørre om hvordan det gikk, og om jeg ønsket noe fra butikken, som regel var det skillingsbolle og en sitronbrus  

Nå som jeg er flyttet sammen med kjæresten min, innser jeg at jeg blir mer og mer voksen. Mamma kommer ikke lengre hjem fra jobb med skillingsbolle og sitronbrus og selv om man er syk så er det fortsatt ting som må bli gjort. Huset må ryddes, klær må vaskes og middag må lages (har ikke gjort noe av det i dag da) og ikke nok med det, regninger må også betales. Jeg er en sånn at det jeg elsker å bruke penger på ikke alltid er like nødvendig, og ettersom jeg er lærling renner det ikke akkurat over med penger heller. 

Jeg er bare 22 år så er jo ikke "gammel" akkurat, men blir litt stresset når folk på min alder kjøper seg bolig, får barn og ikke mist gifter seg, altså hallo. Jeg vil også kjøpe hus sammen med samboeren min, få barn og gifte meg, men det er ting voksne gjør og jeg er ikke helt klar for og være voksen enda tror jeg. 

Da jeg var liten skjønte jeg aldri hvorfor alle de voksne sa at tiden gikk så fort, for var det en ting som ikke rørte på seg på var det nettopp tiden. Jeg gledet meg så utrolig til å bli voksen. Jeg skulle bare lage kjempe gode middager,  legge meg sent og ikke minst så skulle jeg se akkurat det jeg ville på tv. Nå ti år etter skjønner hva de mente og det er ikke så gøy som jeg trodde det skulle bli. Hadde det ikke vært for speilegg , cocco-pops eller mc donalds hadde jeg kanskje sultet i hjel enkelte dager, for det å lage middag er bare stress etter en hel dag på jobb.

På slutten dette innlegget vil jeg bare gi litt creds til alle foreldre som først går på jobb, kommer hjem og lager middag og passer på syke barn. Dere er maskiner som orker alt. Nå tenkte jeg og ringe til mamma å klage for at jeg er syk og får å få litt trøst over telefon. 

-Therese

Oppussing

I dette innlegget vil jeg gi alle dere lesere et lite innblikk i hvor jævlig det er å holde på å pusse opp en leilighet. Min samboer og jeg kjøpte oss leilighet for et par måneder siden og tok over i oktober. Vi visste at det ville bli en del å gjøre, men at det skulle bli så mye hadde vi ingen anelse om. Vi ble fortalt at et par kvelder og noen helger var det som skulle til for at leiligheten skulle bli bra, for det var jo bare litt overflateoppussing. Da vi tok over startet vi med godt mot. Vi begynte med å skru ned det gamle kjøkkenet og rive en vegg. Dette gikk ganske greit og var faktisk gjort på en helg. Etter det var det å dra flere ganger på ikea for å velge ut nytt kjøkken, etter å ha vært på ikea tre ganger på tre dager bestilte vi endelig nytt kjøkken. Så var det bare å gå i gang med maling, maling og atter maling. Gangen og stuen ble førsteprioritet. Halvveis ut i maleprosjektet var jeg så lei og jeg kunne gitt mye for å slippe å ta i en malekost igjen. Etterhvert vil man bare bli fortest mulig ferdig og slutter nesten å bry seg om hvordan det ser ut. Sånn var det hvertfall for oss. Vi så på veggene og tenkte at det ser jo faktisk ganske greit ut på avstand og når sola ikke lyser inn. Da er det jo ikke verre enn å kun be folk på kveldstid. I tillegg begynner man å vurdere å leie inn folk til å gjøre alt selv om dette koster mer penger. Bare for å bli ferdig.                                                   

             

 Sånn kan det fort ende med å se ut hvis man blir lei av å male 

Vi flyttet inn i leiligheten en måned etter vi overtok og da hadde fortsatt ikke kjøkkenet kommet, det kom for litt over en uke siden, men har til informasjon fortsatt ikke strøm. Det er en annen ting som er ganske frustrerende med oppussing. Alle disse folkene som skal gjøre sine ting som man må vente på hele tiden. Elektrikeren har vært her flere ganger, men vi har nå kun lys i en stålampe i stua, i gangen og under kjøkkenskapene på kjøkken. Resten av leiligheten er mørklagt. I tillegg har det vært en snekker her som har tatt seg av noe av oppussing, noe som var nødvendig siden av ingen av oss finnes handy. Han har jo da vært ut og inn her flere dager og kommet tidlig på morgenen. Så de dagene jeg har hatt kveldsvakt eller fri, så har det endt med at jeg har rømt fra min egen leiligheten fordi jeg ikke har orket å være der. I tillegg så synes jeg det ble for dumt å ligge i sengen i stua (Ja, den har stått i stua siden vi flyttet inn fordi soverommet ikke er klart og ikke har strøm) å se på han jobbe (haha). Jeg prøvde dette en dag. Jeg la meg i sengen å så på dexter, mens både to elektrikere og snekkeren gikk frem og tilbake og boret i vegger og holdt på. Så da fant jeg fort ut at dette ikke var særlig aktuelt å fortsette med. En dag før jeg skulle på kveldsvakt så dro jeg ut fra huset kl 08, dro på trening og når kl var 10 var jeg da ferdig med å trene og dusje. For å få tiden til å gå gikk jeg da litt rundt i byen og kikket. Til slutt endte jeg med å gå fire runder rundt lille lunggårdsvannet for å få tiden til å gå. Og det har ikke bare vært en dag jeg har vært nødt til å gjøre dette. 

En annen liten utfordring som møtte oss i dette kaoset var da montørene kom for å sette opp kjøkkenet. De skulle holde på å to dager med å montere kjøkkenet og på dag to fant jeg ut at jeg angret meg for valg av benkeplate. Jeg så da at det ikke passet inn med resten av kjøkkenet. Det begynte derfor å haste med å få byttet denne benkeplaten siden de bare hadde noen timer igjen med montering. Jeg ringte ikea to ganger for å få bekreftet at det var mulig å bytte den, men problemet var at jeg måtte ordne med det selv og hadde hverken hadde bil eller henger tilgjengelig og disse benkeplatene var 2,5 meter lange. I all desperasjonen med å få byttet benkeplate endte jeg derfor opp med å legge det ut som en småjobb på finn. Jeg fikk raskt svar fra en fyr som kunne komme å hjelpe med å kjøre benkeplaten tur/retur ikea å bytte den. Da var kl 12 og det hastet ganske mye å komme tilbake med rett benkeplate til montørene. Han fyren med hengeren kom og heldigvis var min samboer hjemme å kunne bli med han også, for jeg var jo selvfølgelig litt skeptisk. Kunne jo tenkes de hadde planer om å kidnappe eller drepe meg. Men, ny benkeplate ble det og kjøkkenet er jeg nå superfornøyd med. Et par dager senere var det også på tide å få inn nytt kjøleskap. Da hadde vi hatt kjøleskapet ute på balkongen i nesten to uker, det inneholdt ikke stort. Stort sett cola. Men ja, så skulle vi få dette kjøleskapet på plass og det veide ikke mindre enn 100 kg. Vi fikk det til slutt inn i leiligheten og skulle da begynne å skru av håndtakene for å få det inn døren til kjøkkenet. Det skulle være lettere sagt enn gjort, fordi disse håndtakene var ikke ment til å skru av, men etter å ha holdt på i flere timer så fikk vi de av. Endelig tenkte vi og begynte å skulle skyve det inn gjennom dørkarmen. Der stoppet det opp. Den var ikke bred nok og kjøleskapet gikk inn inn. Ingen veier. Så da måtte vi rive karmen og få laget helt ny dørkarm. Som at det ikke var nok å gjøre fra før. 

 

Dette er bare noen av utfordringene og kaoset man møter på når man holder på å pusse opp. Det dukker alltid opp mye mer som trengs å gjøres på veien og ja man mister motet MANGE ganger. Jeg gjør det sånn ca hver dag. Det er nesten så det føles som å bo på en byggeplass. En natt lå jeg å sov i sengen med en diger sag ved siden av meg på gulvet, haha. Alle tingene våre er pakket i esker og vi finner knapt klær å ha på oss. Men oppi alt dette så finnes det likevel noen veldig få bra ting også da. For eksempel så har man en veldig god grunn for å spise drittmat og bestille take away. Det har det blitt en del av i denne prosessen. Har faktisk fått kjeft av han ene som jobber i just eat fordi jeg har registrert feil mobilnummer der og første gangen han var her hadde han ventet ute i 20 minutter før han fant ut hvilken etasje det var. Han ba meg da om å endre til rett mobilnummer, men dette glemte jeg seff. Neste gang vi bestilte fra just eat var det samme fyren som leverte, han hadde ventet like lenge og var mildt sagt ikke fornøyd. En annen ting som er litt koselig er faktisk å ha sengen foran tven i stuen. Det blir nesten som å være på besøk hjemme hos hverandre når man bor hos foreldre og sitter på rommet. Også blir det jo forhåpentligvis bra til slutt. Ellers vil jeg nok si det er mest frustrasjon og koas og enda litt mer koas. 

- Charlotte 

Anmeldelse: La la land

Hvis du tenker at dette blir en objektiv anmeldelse av en film, så tar du veldig feil. Når det kommer til musikaler så er ikke jeg objektiv. Altså. Det kom en musikalfilm i 2017. Man kan ikke ønske seg noe mer i det. Jeg har sett på Dirty dancing og Grease sikkert 100 ganger hver. Jeg trengte en ny musikalfilm. 

Jeg satt meg ned og gledet meg til å se en film med verdens kjekkeste mann, Ryan Gosling, og verdens kuleste dame, Emma Stone. Alt begynte bra og jeg koste meg, men så måtte jeg redigere blogginnlegg. Altså bloggen har tatt over hverdagen, og hver minste lille ting handler jo nå om bloggen. En liten digresjon, men i hvertfall. Jeg er en (nesten) håpløs romantiker og elsker musikalklisjéer. Altså filmen begynner med en nesten flash mob-lignende scene, og da er jeg rett og slett solgt. Det jeg likte, men tok en stund før jeg likte,var at jeg følte de levde i en 50-60-tallsverden, men i 2017. Trodde musikalen foregikk for 50 år siden, før det plutselig ringte i en mobiltelefon. Så feil kan man ta. Man kan sikkert sette fingeren på en haug med ting som er galt med filmen. Jeg er ikke filmanmelder, og takk for det. Det å skulle være objektiv hele tiden når man skal se en film må være slitsomt. Og som sagt så er jeg en (nesten) håpløs romantiker og når det gjelder denne filmen så vinner romantikeren. 

Midt inne i filmen måtte jeg som nevnt redigere blogginnlegg. Det gjorde at jeg gikk jo glipp av en 20 min av filmen. Men så ivrig som jeg er, gikk jeg tilbake når filmen var ferdig og så disse 20 minuttene på nytt. Liker man ikke musikaler, så liker man ikke denne filmen. Men man kan jo se filmen bare på grunn av Ryan Gosling og Emma Stone. I min fantasiverden så er de gift. Sånn seriøst. 

-Ida

 

 

#lalaland #ryangosling #emmastone #film #anmeldelse #filmanmeldelse #netflixandchill #nerd #musikal #romantisk #vinter #familie #love #fantasi #søte 

 

Mitt store prosjekt...

God kveld!

Da er det blitt min(Therese) sin tur til og skrive et innlegg. Jeg har tenk å skrive om mitt store prosjekt, nemlig strikking. Jeg har tidligere strikket litt, så jeg tenkte at det ikke skulle bli noe særlig stort problem. Der tok jeg feil.

Det jeg skulle strikke skal være to rette masker og en vrang maske. Jeg gikk inn på youtube og så på filmer og tenkte; "dette skal jeg kunne klare, det så ikke så vanskelig ut". Jeg fant det garnet jeg skulle bruke og kjøpte mye garn og strikkepinner, å satt i gang med god tro. Jeg la opp det antallet masker jeg skulle ha, de to første maskene gikk fint, men så skulle jeg stikke vrangt. Det gikk ikke så bra på første forsøk, så jeg begynne på nytt, men fikk det heller ikke til denne gangen. Etter ca. 30 minutter med prøving og feiling, ble jeg så sur og irritert at jeg vurderte om jeg skulle bare kaste alt sammen og finne meg en ny hobby. Etter en litt frustrert snap sa hun ene jeg jobber med, at hun kunne vise meg hvordan jeg strikker vrang.

Jeg tok med meg strikketøyet på jobb og hun prøvde å lære meg det. Etter ca 10 minutter gikk det opp for meg hva jeg skulle gjøre og jeg fikk det til. Gleden var stor og jeg så endelig litt lysere på prosjektet mitt. Da jeg kom hjem fra jobb forsatte jeg med strikkingen, men gleden var dessverre kortvarig, plutselig oppdaget jeg at jeg hadde begynt gjøre feil igjen. Det gikk heldigvis bra den første gangen, men jeg fortsatte å gjøre feil og etter en stund var jeg så sint på det drittstrikketøyet, at jeg hadde lyst til å kaste det. Jeg hadde nå begynt på nytt minst fem ganger og strikket forsatt feil. Så jeg tenkte at jeg skulle ta meg et par dager pause fra all strikking.

Nå har jeg begynt på igjen, men har startet på nytt allerede tre ganger. Har funnet meg en ny farge i garnhaugen og satser på at det kommer til å gå litt bedre denne gangen. Ny farge, ny muligheter

 

 


Haugen med garn

 


mislykket forsøkt nr 450

Her er mitt siste forsøk, har allerede klart å gjøre en liten feil, men velger å overse det enn så lenge.

 

#strikking #strikketøy #vinter #julegave #nybegynnner #lei #frustrert #jobb #lilla #blå #garn #D3m #sofa #blogg #bergen #håp #forsøk #ikkegiopp

Blogger for en dag

Nå har vi vært bloggere i en dag, eller mer nøyaktig 8 timer. Etter disse timene må jeg si at jeg forstår godt at det er slitsomt å være en blogger. Jeg (Charlotte) har kjent mye på presset om å levere gode blogginnlegg og tankene mine har stort sett handlet om bloggen i hele dag. Hva skal vi skrive om på bloggen? Hvor mange innlegg må vi ha per dag? Hva skal det neste innlegget handle om? Da i tillegg kommentarene på vårt første innlegg begynte å renne inn fikk jeg virkelig føle på blogglivet. 

Vi har også møtt på en del problemer i løpet av disse timene som bloggere. Den ene musketeren lærlingen Therese har vært veldig fraværende i dag, så mye av ansvaret har falt på Ida og meg. Det har vært mye stress for Therese idag og i følge henne selv gikk søndagen fra å være den beste dagen til å bli den verste (hun er derfor muligens litt unnskyldt). Ida og jeg har derfor prøvd å ordne med design på bloggen som i utgangspunktet var Therese sitt ansvar. Ida som hadde litt erfaring med blogg fra sin bloggkarriere da hun var 14 år prøvde å lære meg litt om hvordan jeg endret farger, skrift og lignende. Etter å ha holdt på en god stund ble vi begge fornøyd med det kule og enkle designet i gråtoner. Da endelig alt var på plass bestemte Therese seg for å dukke opp igjen. Hun ville da ha et helt annet design i rosa eller lavendel lilla noe som vi to andre ikke var fullt så enig i. For å sitere Ida: Husk at det er en litt morsom blogg. Må ikke være for jentete heller". Det endte derfor til slutt med at vi gikk tilbake til en litt kulere stil. Heldigvis kom vi alle til enighet til slutt. 

Dette var da en liten oppsummering av hvordan det har vært å leve som blogger i en dag. Nå håper jeg på en god natt søvn slik at jeg klar for en ny dag med ny blogging. Det tror jeg er på tide nå med tanke på at jeg nettopp sa til min samboer "Jeg er faktisk så sliten etter idag, denne bloggingen tar helt knekken på meg!!". 

 

Hvorfor blogge?

Jeg(Ida) satt og leste på en blogg i morges. Der leste jeg at en blogger tjener 100 000 kr i måneden. Jeg tenkte søren heller. Her jobber jeg rævva av meg hver dag, i en turnus, og sitter igjen med en fjerdedel av denne damen. Jeg sendte en mail til mine to andre musketerer (Therese og Charlotte), og sa: Hvis vi starter en blogg, den blir populær og vi tjener 100 000 i måneden og deler denne summen på tre, så får vi fortsatt mer per hodet enn det vi gjør i dag. Dette temaet ble en lang samtale, og nå sitter vi og skriver vårt første innlegg. 

Så hvem er vi? Vi er Therese, Charlotte og Ida. Vi jobber alle i helsevesenet. To av oss er sykepleiere og sistemann er en formidabel lærling. Vi jobber på et sykehjem i Bergen, og vi kunne vel skrevet en hel haug med innlegg om akkurat denne jobben og pasientene, men så var det denne taushetsplikten da. D3m kommer fra de tre musketerer. Dette ville vi egentlig kalle bloggen, men navnet var opptatt selvom bloggen ikke har eksistrert siden 2013. Vi er en sammensveiset jobbtrio, som tenkte at det å blogge er sikkert inngangen til det å få en litt høyere månedslønn. 

Vi diskuterte litt om hva denne bloggen skulle inneholde. Og vi fant ut at alle kjente blogger skriver om sminke og mote. Dette har vel ingen av oss peiling på, men psykisk helse, hverdagen, serier, filmer og musikk tenkte vi at vi kunne prøve oss på. Er vi ikke på jobb, er vi sykt gode til å se på tv. Humor, hund og hest er dessuten en viktig del. Kan hende vi prøver oss på mote og sminke, men det er overlatt til lærlingen vår. 

 

Les mer i arkivet » November 2017